Ubiquinon eller ubiquinol – spiller det egentlig noen rolle?
Nesten all dokumentasjon på Q10 er gjort med oksidert ubiquinon. Dette er den eneste formen for Q10 som kan dokumentere godt opptak, med 25 år med sikkerhetsdata og en lang liste humanstudier.
Koenzym Q10 har mange navn:
Ubiquinon = Ubikinon = Ubidecarenon = Myoqinon = Myoquinone = Bio-Qinon = Normal Q10 = Oxidert Q10 = Den opprinnelige Q10 = Q = QX = CoQ = CoQ10 = 6-all-trans-Decaprenyl-2,3-dimethoxy-5-methyl-1,4-benzochinon (klar gulaktig farge)
Ubiquinol = Ubikinol = Uniqinol = BioActive Q10 = Redusert Q10 = QH = CoQH = Dihydroquinon = 2,3-Dimethoxy-5-methyl-6-polyprenyl-1,4-benzochinol (introdusert i 2006, melkehvit farge)
Normalt Q10 blir kalt ubiquinone. Dette er den eneste formen som har vært tilgjengelig som tilskudd siden de første Q10-produktene ble introdusert i Europa rett etter 1990. Globalt har ubiquinone også vært den eneste formen for Q10 hvis effekt er blitt dokumentert i vitenskapelige studier, inntil Q10 i redusert (ubiquinol), ble introdusert i 2006. Det finnes imidlertid begrenset vitenskapelige bevis for ubiquinol. Med andre ord: Nesten all dokumentasjon på forebygging og behandling av Q10-mangel er gjort med ubiquinone. Det gjelder også Bio-Quinone. Ubiquinol er fortsatt basert på teori uten studier på linje med for eksempel Q-Symbiostudien.
På molekylnivå er ikke forskjellen på ubiquinone (normal/oksidert) og ubiquinol (redusert) stor, men likevel signifikant. Ubiquinol har to ekstra hydrogenmolekyler og danner sammen med oksygen, en såkalt hydroksylgruppe på ”hodet” av Q10-molekylet, som er en quinone-ring.
Ubiquinon og ubiquinol - likeverdig biologisk aktive
Som vist i det følgende, er det ingen grunn til å tenke på oksidert Q10 som skadelig, in-effektivt eller mindre effektivt. Begge former er nødvendige i kroppen, og endrer seg konstant fra den ene formen til den andre. På den annen side har de to Q10-formene helt forskjellige oppgaver i kroppen.
For å forenkle det hele: Oksidert ubiquinon er nødvendig for å produsere energi i form av ATP. Redusert ubiquinol fungerer som en antioksidant. Dette betyr at redusert Q10 gir fra seg elektroner, mens oksidert Q10 mottar elektroner, og den ene formen er altså ikke bedre enn den andre. Q10 fra kosten kommer også som oksidert Q10. Det Q10 vi produserer i leveren er også oksidert form, mens 90-95% av Q10 i blodet er i form av redusert Q10. Q10 tas opp i tynntarmen sammen med fett. Deretter transporteres det sakte via lymfeårene til blodet. Allerede når det passerer gjennom tarmveggen, omdannes oksidert Q10 til redusert Q10. Normalt er det ingen grunn til å velge et produkt med redusert (ubiquinol) Q10, fordi kroppen automatisk vil konvertere oksidert (ubiquinon) til redusert (ubiquinol. I cellenes mitokondria veksler de to formene kontinuerlig fra den ene til den andre formen, mange ganger per sekund – fra oksidert form til redusert form og tilbake igjen. Et Q10 produkts evne til å bli absorbert fra tynntarmen er en av de viktigste aspektene. Ubiquinon av god kvalitet er funnet et å være like god som ubiquinol. Derfor er det normalt absolutt ingen grunn til å investere ekstra penger på å kjøpe ubiquinol istedenfor ubiquinon.
Oksidert ubiquinon blir automatisk endret til redusert ubiquinol når det passerer gjennom tarmveggen
Doktor Sinatras Q10 test
Den amerikanske kardiologen og ernæringsfysiologen Dr. Stephen Sinatra, er en pionèr innen forebygging og behandling av hjertesykdom med Q10. I et forsøk med 12 frivillige, har han vist at ubiquinon av høy kvalitet er like bra som ubiquinol, også markedsført som aktivt Q10.
Q10 som ubiquinol hevdes å bli tatt lettere opp fordi det ikke trenger å omdannes til redusert form. Enkelte hevder endog at opptaket av ubiquinol er opptil åtte ganger høyere enn ubiquinon, hvilket er fullstendig ubekreftet. Ubiquinol er imidlertid mye dyrere enn ubiquinon, og dr. Sinatra var langtfra overbevist av den begrensede vitenskapen som hevder å dokumentere bedre opptak.
Derfor Bestemte han seg for å gjøre sin egen sammenligningsstudie med de to Q10-formene. Han rekrutterte 12 frivillige i alderen 20+ til 60+ år. Halvparten av dem fikk 200 mg ubiquinol daglig, og den andre halvparten fikk 200 mg ubiquinon daglig i en måned. Den påfølgende måneden tok ingen av gruppene Q10. Den tredje måneden tok de to gruppene igjen 200 mg Q10 daglig, men de byttet om ubiquinol med ubiquinon og vice versa.
I løpet av studien målte dr. Sinatra deltagerne Q10-nivåer i blodet. Han noterte at begge formene ga godt resultat og at det kun var marginale forskjeller mellom de to formene. Faktisk viste det seg at Q10-nivået gikk ned hos en av deltagerne med ubiquinol.